SØVNGJENGERKRØPLINGEN PÅ KALHOVD

Først: Hva som gikk galt. Litt for liten billig-sekk med litt for mye oppakning, litt for mye stahet og litt for lite søvn.

Nattoget sporet av utenfor Stavanger, så det ble satt inn lokaltog m/bytte i Kristiansand. (Midt i natten sjonglerede en sjarmør på stasjonen.) Holdt meg våken for å følge med på høyttalermeldingene. Fikk meg noen timers søvn på Rjukanekspressen og noen kaffikopper på Gvepseborg. Smilende turfolk langs stien; varmet like bra som kaffien. Hadde jeg visst hvordan formen min skulle bli nærmere Kalhovd hadde jeg stoppet på Helberghytta, et par timer fra Rjukan. Heldigvis hadde jeg pakket smertestillende. Etter nesten ni timer snublet jeg inn døra på Kalhovd-"hytta", i praksis mer høyfjellshotellaktig enn jeg hadde forestilt meg. Følte meg som en søvngjenger, svømmende i luftvann, og alle ledd og muskler, bortsett fra albuen og ut, protesterte noe voldsomt mot å eksistere. Som ved et mirakel ankom jeg ti minutter før middagen ble servert. Treretters: Fiskesuppe, hjemmelavede kjøttkager og dessert. Valgte meg kun hovedretten slik at jeg kom fortere til dusjen og til sengs. Langsomme, seige bevegelser, kunne knapt løfte beina ...

Langsomt bedre. Neste morgen fikk jeg beveget meg ned de knapt femti meterne til Kalhovdbussen (!). Via Atrå til Rjukan, via Notodden/Kongsberg til Snartemo. Toget (NSB Extra Komfy) var nesten den beste delen av turen. Kanskje fordi jeg endelig var uthvilt og ikke i konstant smerte. Heh. I skrivende stund, en time etter å ha kommet hjem, er jeg i finfin form her i sofaen, men jeg tror jeg skal droppe golftreningen en ukes tid.

Lesson learned. Større sekk, bedre tyngdepunkt, mindre hytter, kortere dagsetapper. Og mer variasjon. Neste sommer seg jeg for meg et par dagers vandring, tog/buss til neste sted, litt vandring e.l. osv. My attention span is not that great.

HARDANGERVIDDEN og OMEGN

Fewer photos, more cowbell. På Bjelland sprang en liten lammeflokk meg i møte, presset seg nesten gjennom gjerdet. Ivrig breking og sauesmil. Jeg rakk både Dyreknuten og Stolsåta igår, en liten oppvarming til Hardangervidda og rallarvegen. Plan: Nattoget fra Snartemo til Drammen, og ekspressen til Rjukan. Noen dagers vandring til Finse, sykkel til Flåm, og toget tilbake til Snartemo. Vurderte først ferja fra Flåm til Bergen/Stavanger, men når jeg blir tilbudt en 11 timers togtur fra Myrdal til Snartemo for kr 199 så er det lettere å svelge enn en nesten ti ganger dyrere ferjetur. Så får jeg gamble med de innstilte togrutene på østlandet, men til gjengjeld får jeg mindre tidspress når jeg ikke binder meg til noe dyrt. & maybe, just maybe I'll keep on walkin', keep on walkin' 'til my shoes has had enough. Det fins da hytter vest for Flåm også.

PAA GJENGRODDE STIER (OG KJERREVEIER)

Jeg har begynt tursesongen. Gamle stier og kjerreveier. Jeg har en drøm om å ha vært innom alle matrikkelgårdene i Farsund kommune. Om jeg rekker innom alle underbrukene får tida vise. Den siste tiden har jeg gjort et godt innhogg i lista over Herad-gårdene. Noen av dem er laaangt utenfor allfarvei, og er ganske så fraflyttet

Her fra Løvollen ved Skjoldal.

Apropos gamle stedsnavn, man kan finne mye rart i matrikkelutkastet av 1950. Underbruk/eiendommer har av og til egne navn, ofte noe sånt som Fredheim, Solbakken, Frydenlund, Nygård . . . Tradisjonelt og heimslig. Men i matrikkelen for Herad herad fant jeg følgende merkelige navn: Plutos, Plutokrati, Prevoyance, Guinea Cascade og Idiolatri. Stort sett 8-15-øres småteiger, med unntak av Guinea Cascade på Drange, som er skyldsatt til hele 2 mark 56 øre. Eieren er Margaret(h)/Margrethe D. Lowatt/Lovatt. Nå ble jeg nysgjerrig. Kanskje jeg finner henne i Herad-boka.

[Det viste seg at hun var datteren av Henry Lovatt, som drev med kiselgur-utvinning bl.a. i Herad, og eide derfor en del teiger rundt i bygda. Navnet Guinea Cascade er lettforklarlig, det er en foss, mens de andre navnene er mer ulne.) Omtalt i Herad-boka under 'Åpta'.]

SURPRISE!

De fleste har vel nå fått med seg at jeg deltar på utstillingen BLÅ ute på Galleri Lista Fyr (følg fv 43 til veis ende). Det har etter hvert gått opp for meg også; synapser i nye konstellasjoner.

Jeg overrasket meg selv ved å ikke kjøpe en K-7 likevel. Det ble forgjengeren, K20D, og for pengene som ble til overs oppfylte jeg en liten drøm om lange brennvidder ved å kjøpe en 500mm speiltele, som faktisk er raskere enn f/8. Resultatet her. En utstrakt hånd til det sorte får, bl.a.

Trygt & konkret: Jeg holder på med trucklappen! Kan det bli mere jordnært?

BILDER JEG FAKTISK TOK

OK, lenge siden nå. Kan begynne med å si at albumlista er midlertidig omsortert og defragmentert, langt fra bra nok. Har prøvd å samle de beste & luke ut de verste bildene. Evighetsprosjekt. Har gjort bakgrunnen grå, dvs mindre intens enn knallhvit. Rammen rundt er også viktig, det hadde jeg ikke tenkt bevisst på før jeg leste denne posten på OPF. Det jeg egentlig burde gjøre er å skrive mer om bildesamlingene i albumlista. Det var halvveis meningen å være kryptisk og utilgjengelig, men det er ikke så verst her ute i sola likevel.

Nytt kamera kjøpt og solgt igjen. Sjarmtrollet Pentax K-x, rød utgave. Ingenting å si på bildekvaliteten (i all slags lys), men K10D setter en høy standard når det gjelder grep, kontroll og værtetting. Dessuten er DA*-objektivet jeg nevnte ifjor også ute til salgs. Vidunder-optikk, men. Nå har jeg smakt moderne teknologi, og har bestemt meg for en Pentax K-7 med splittbildemattskive til manuellfokusobjektivene mine. Så kan jeg heller ha et par-tre autopannekaker på si'. Århh. Av og til må man gå den tunge veien for å finne sine preferanser. (Der ser du hvor mye enklere det er å skrive om utstyr enn bildeinnhold!)

Mer senere. (Når?)

BILDER JEG IKKE TOK

Snø! Alt kom på én gang. Søndag kveld gikk jeg fra Nordbygda til Hanangermona i liten kuling og snøføyk, tok meg kanskje to timer. Da jeg ble vant til kulden la jeg merke til hvordan snøen virvlet rundt og fløy over veien i lyset fra lyktestolper og saktegående biler. Og skygger som ble ti ganger tydeligere sett mot snøen, og hvordan fennene la seg som sanddyner. Det var en kald ørken.

Min gamle K10D skal tåle noe av hvert i utgangspunktet, og DA*-objektivet som sitter på det manglet bare et beskyttelsesfilter. En gang jeg var på vei opp til Skjolnesveten med kamera rundt halsen dinglet det borti fjellet og fikk seg et hull i et hjørne. Tror ikke jeg har fått teipet det helt tett ennå. Tok ikke sjansen i slikt vær som på søndag. Men jeg har en drøm.

NO TEARS FOR THE CREATURES OF THE NIGHT

Så hva gjør Cato nå, bortsett fra å løpe rundt med GPS og tegne kart og å ramle rytmisk ned i stolen vel tilbake? Har vært en liten tur på rasefjærkreutstilling, der fikk hjertet mitt en ryggmarksrefleks. Har ingenting prinsipielt mot slike utstillinger, men jeg liker nok best å se fjærkre i fri natur.

Det blir så fort mørkt nå at jeg har begynt å gå med lommelykt i ryggsekken. Jeg var på vei ned Fossekleiva da sola begynte å gå ned. To tanker slo meg, «én gang speider, alltid speider» og «det er ingen skam å snu». Husker vi løp orientering midt på natta med lommelykt og kart, det er ca femten år siden, men husker ikke at vi forserte flommende småsinte bekkestryk med sleipe steiner. Snu gjorde jeg også, da jeg kom ned til Suttevig-veien. Oppturen gav meg hjertebank og nattesyn, muligens et resultat av ungdommelig overmot. Jeg blir bare yngre med årene. «Breathe the free air».

REISERAPPORT

Jeh. Fin tur i regnet. Hadde vel et par-tre dager med sol/100 % opphold. Fem dager opp, tre dager ned. Kjørte vel en 12-13-14 timer i døgnet på det meste. 260-270 mil alt i alt. Har vært på alt fra E6 til elendige grusveier gjennom ville skauen. Og fjelloverganger like you wouldn't believe. Kjørte i motvind over Valdresflya i 15-20 km/t i lange oppoverbakker -- itt'no krabbefelt der nei. Motoren lukta brent. Overnatta den ene natta v/Rondane -- parkerte ved en rasteplass og satte opp telt noen hundre meter ned i bakken bak noen trær -- våkna midt på natta av noen bråkefolk, var bombesikker på at de hadde herpa scooteren, men neida... Var den gode typen bråkefolk, på en happy-happy rølpetur over fjellet sikkert.

Apropos folk -- ved Tretten utenfor Lillehammer kom det en fyr på cross-MC forbi på ett hjul. Han holdt wheelie'n ganske lenge, ganske tett trafikk... Så snudde han, kjørte forbi meg og opp på ett hjul igjen, og jeg tenkte "vad nu?" -- så ramla han rett bak, traff asfalten og spratt en halvmeter i været, rullet rundt bortover... Trodde fyren var hardt skada, men han reiste seg opp, børstet nonchalant støv fra ermene, plukket opp biken og rusla videre. Stod noen MC-folk ved autovernet og så på -- og jeg tenker at fyren har sikkert gjort det hundre ganger før, var sikkert godt polstra i ryggen, da er det jo ikke så ille å ramle bakover. Men hadde han rulla under hjula til et vogntog hadde han vært kråkemat...

Mye rart langs veien, inkludert meg selv. Hadde en ganske brei bag bakpå scooter'n m/stropper og det hele, så kanskje litt rart ut. Fikk noen blikk. Dessuten brukte jeg ofte regntøy selv i oppholdsvær pga vinden. Var på en grusvei forbi noen gårdsbruk -- de holdt på å høye, og plutselig fikk en bonde sett meg. Henda i siden, heva øyebryn og en munn som langsomt åpna seg: What... the... fuck... Hihihihi. Jeg liker å stikke meg ut når jeg er i humøret til det.

Var en del dyr i veien også. Sauer og kyr ("kjydne", som man sier). Og reinsdyr, faktisk. Utenfor Røros var det et par rein i motgående kjørefelt. Rein og sauer er stort sett så skvetne at de raskt kommer ut av vei, men kyr er så jævla sindige... Husker det kom ei kyr gåenes saaakte over veien, skulle over på mi side og spise noen blomster. Ruste motoren litt og tuta, men nei... Turte knapt kjøre forbi bak ho, veien var så smal og kyr løfter så lett på halen...

Mellom Tydal og Røros fikk jeg en humle i ermet. Kjørte uten hansker, og wwwwhupp, en forfjamset humle inni genseren... Høgre hånda attpåtil. Slapp gassen og vifta som en gal. Fikk den løs etterhvert, men den hadde visst skadd den ene vingen, for den fløy rundt i ring, og så rett i bakken. Vurderte å ringe Dyrebeskyttelsen.

Siste kvelden var jeg kl 18 på Haukeli og tenkte -- jeg rekker jo hjem til Farsund inatt. Skal jo bare ned Setesdalen. Famous last words... Kl 23 var jeg ved Byglandsfjord, det var bekmørkt og pøsregn, og hotellet der var stappa fullt. Så fant jeg ei fancy bussbu ved ei kirke, lafta og ornert, og gatelys ved siden av. Luksus! Det var iallfall tørt og god beinplass. Var så svimmel etter all kjøringa at jeg knapt holdt meg på beina. Var redd noen skulle se meg og tenke "fyllekjøring", høhø, men det var ikke så mange folk i nabolaget, tror jeg. Sov en fire-fem timer og drømte om berg-og-dalbane, våkna av en tankbil i 190 forbi på veien... Så var det på'n igjen i regnet, og etter fire timer var jeg vel hjemme i Farsund. Sov i ett døgn, ca.

Da jeg kom til Levanger var det regn & kuling... Fant fort en campingplass og spurte fyren i resepsjonen om det ikke var noen hotell e.l. her i byen. "Neeeii... det e' dålig me' hottel her i by'n..." Neste dag tok jeg turen til sentrum og god damn, der var jo et hotell. Kunne han ikke sagt det da, gjøken... Så da ble det hotell, og fikk endelig vasket/tørket klær. Ble litt for godt vant, tok inn på høyfjellshotell på Golsfjellet på hjemveien... Da hadde selvfølgelig bankkortet blitt fuktig, og funket ikke i betalingsterminalen. "Jaja, da sender vi regning" ... Som sagt, så gjort. Og høreapparatet, godt innepakket, men det rustet lell. Så nå har jeg gått noen uker uten mens det er til reparasjon/avrus(t)ning.

Well well, nå som jeg ser meg tilbake var det en flott tur. Hadde været, økonomien og teltet vært bedre hadde jeg kjørt til Nordkapp, seriøst. Neste stopp Vestlandet. Har vært en liten tur til Jøssingfjorden. Hadde kameraet med, uten batteri. Gah! Skal en tur til Egersund/Haugesund/Karmøy, muligens Jæren, who knows. Skal bli litt kjent i Flekkefjord/Sokndal først.

-- Crazy Cato, den syngende scooter-sjåfør. (Til tider ensomt, men holdt humøret oppe ved å synge julesanger og "ja vi elsker".)

THERE & BACK AGAIN

Overnattingstur til Kjerag. Ble ikke mange bildene. Er litt foto-daff for tiden, og den nye 24mm-eren føles veldig uvant. Regn i mer eller mindre grad hele veien. Rett før Øygardstøl slo lynet ned i ei høgspentmast. Det gnistret, glødet og smalt som om gamle-Tor selv skulle gi seg til kjenne. Ingen sauer ble grillet.

Hele greia ble et pliktløp. Dårlig planlegging. Da jeg kom til Øygardstøl på ettermiddagen en gang var det full fart opp til bolten før kvelden, og selvfølgelig ble jeg mørbanket og kunne knapt stå på beina da jeg endelig var der. Ville vært særdeles uansvarlig å balansere seg ut på selve bolten uten fallskjerm. Neste gang drar jeg ikke aleine. En slik kraftanstrengelse i regnet krever minst to for å holde humøret oppe. Pentaxen er relativt værsikker, men hva hjelper det når sola går ned og tåka kommer opp fra fjorden. Hadde jeg hatt lettere bagasje hadde jeg overnattet der oppe.

Høydepunktet var selve Lyseveien. Oppholdsvær, Lumixen og en 85mm/200mm hadde vært perfekt. Nå har jeg lært til neste tur. Den går (i teorien) til Levanger. Foreløpig reiserute: Farsund - Kvås - Kristiansand - Vennesla - Åmli - Rjukan - Tessungdalen - Nesbyen - Leira - Forset - Vinstra - Ringebu - Folldal - Tynset - Røros - Brekken - Selbu - Stjørdal - Levanger. Skal ikke klatre opp på noe fjell denne gangen!

I’M NOT A DROWNING MAN

Whoops. Her kom forfallet snikende. Begynte på en kladd for nesten to måneder siden i anledning N3—helt bortglemt. Flott konsert på første rad. Strategisk plassering, lette bilder å ta.

Omorganiserte albumlista for en stund siden for å fjerne et kunstig skille. Skal være den første til å innrømme at det fortsatt er like rotete. Underalbum først, deretter ukategoriserte bilder, alt sortert etter "beste først"-prinsippet, men med unntak.

Whoops × 2: Linker fra tidligere poster peker feil. Og henvisninger fra søkemotorer havner i ødemarka 404. OK, ser en del bot-aktivitet, så sistnevnte ordner seg selv. De få postene jeg har her ordner jeg rett etterpå. Og ja, er visst noe trøbbel med RSS på /b. Skal fikle litt og se hva som skjer.