BILDER JEG FAKTISK TOK

OK, lenge siden nå. Kan begynne med å si at albumlista er midlertidig omsortert og defragmentert, langt fra bra nok. Har prøvd å samle de beste & luke ut de verste bildene. Evighetsprosjekt. Har gjort bakgrunnen grå, dvs mindre intens enn knallhvit. Rammen rundt er også viktig, det hadde jeg ikke tenkt bevisst på før jeg leste denne posten på OPF. Det jeg egentlig burde gjøre er å skrive mer om bildesamlingene i albumlista. Det var halvveis meningen å være kryptisk og utilgjengelig, men det er ikke så verst her ute i sola likevel.

Nytt kamera kjøpt og solgt igjen. Sjarmtrollet Pentax K-x, rød utgave. Ingenting å si på bildekvaliteten (i all slags lys), men K10D setter en høy standard når det gjelder grep, kontroll og værtetting. Dessuten er DA*-objektivet jeg nevnte ifjor også ute til salgs. Vidunder-optikk, men. Nå har jeg smakt moderne teknologi, og har bestemt meg for en Pentax K-7 med splittbildemattskive til manuellfokusobjektivene mine. Så kan jeg heller ha et par-tre autopannekaker på si'. Århh. Av og til må man gå den tunge veien for å finne sine preferanser. (Der ser du hvor mye enklere det er å skrive om utstyr enn bildeinnhold!)

Mer senere. (Når?)

BILDER JEG IKKE TOK

Snø! Alt kom på én gang. Søndag kveld gikk jeg fra Nordbygda til Hanangermona i liten kuling og snøføyk, tok meg kanskje to timer. Da jeg ble vant til kulden la jeg merke til hvordan snøen virvlet rundt og fløy over veien i lyset fra lyktestolper og saktegående biler. Og skygger som ble ti ganger tydeligere sett mot snøen, og hvordan fennene la seg som sanddyner. Det var en kald ørken.

Min gamle K10D skal tåle noe av hvert i utgangspunktet, og DA*-objektivet som sitter på det manglet bare et beskyttelsesfilter. En gang jeg var på vei opp til Skjolnesveten med kamera rundt halsen dinglet det borti fjellet og fikk seg et hull i et hjørne. Tror ikke jeg har fått teipet det helt tett ennå. Tok ikke sjansen i slikt vær som på søndag. Men jeg har en drøm.

NO TEARS FOR THE CREATURES OF THE NIGHT

Så hva gjør Cato nå, bortsett fra å løpe rundt med GPS og tegne kart og å ramle rytmisk ned i stolen vel tilbake? Har vært en liten tur på rasefjærkreutstilling, der fikk hjertet mitt en ryggmarksrefleks. Har ingenting prinsipielt mot slike utstillinger, men jeg liker nok best å se fjærkre i fri natur.

Det blir så fort mørkt nå at jeg har begynt å gå med lommelykt i ryggsekken. Jeg var på vei ned Fossekleiva da sola begynte å gå ned. To tanker slo meg, «én gang speider, alltid speider» og «det er ingen skam å snu». Husker vi løp orientering midt på natta med lommelykt og kart, det er ca femten år siden, men husker ikke at vi forserte flommende småsinte bekkestryk med sleipe steiner. Snu gjorde jeg også, da jeg kom ned til Suttevig-veien. Oppturen gav meg hjertebank og nattesyn, muligens et resultat av ungdommelig overmot. Jeg blir bare yngre med årene. «Breathe the free air».

REISERAPPORT

Jeh. Fin tur i regnet. Hadde vel et par-tre dager med sol/100 % opphold. Fem dager opp, tre dager ned. Kjørte vel en 12-13-14 timer i døgnet på det meste. 260-270 mil alt i alt. Har vært på alt fra E6 til elendige grusveier gjennom ville skauen. Og fjelloverganger like you wouldn't believe. Kjørte i motvind over Valdresflya i 15-20 km/t i lange oppoverbakker -- itt'no krabbefelt der nei. Motoren lukta brent. Overnatta den ene natta v/Rondane -- parkerte ved en rasteplass og satte opp telt noen hundre meter ned i bakken bak noen trær -- våkna midt på natta av noen bråkefolk, var bombesikker på at de hadde herpa scooteren, men neida... Var den gode typen bråkefolk, på en happy-happy rølpetur over fjellet sikkert.

Apropos folk -- ved Tretten utenfor Lillehammer kom det en fyr på cross-MC forbi på ett hjul. Han holdt wheelie'n ganske lenge, ganske tett trafikk... Så snudde han, kjørte forbi meg og opp på ett hjul igjen, og jeg tenkte "vad nu?" -- så ramla han rett bak, traff asfalten og spratt en halvmeter i været, rullet rundt bortover... Trodde fyren var hardt skada, men han reiste seg opp, børstet nonchalant støv fra ermene, plukket opp biken og rusla videre. Stod noen MC-folk ved autovernet og så på -- og jeg tenker at fyren har sikkert gjort det hundre ganger før, var sikkert godt polstra i ryggen, da er det jo ikke så ille å ramle bakover. Men hadde han rulla under hjula til et vogntog hadde han vært kråkemat...

Mye rart langs veien, inkludert meg selv. Hadde en ganske brei bag bakpå scooter'n m/stropper og det hele, så kanskje litt rart ut. Fikk noen blikk. Dessuten brukte jeg ofte regntøy selv i oppholdsvær pga vinden. Var på en grusvei forbi noen gårdsbruk -- de holdt på å høye, og plutselig fikk en bonde sett meg. Henda i siden, heva øyebryn og en munn som langsomt åpna seg: What... the... fuck... Hihihihi. Jeg liker å stikke meg ut når jeg er i humøret til det.

Var en del dyr i veien også. Sauer og kyr ("kjydne", som man sier). Og reinsdyr, faktisk. Utenfor Røros var det et par rein i motgående kjørefelt. Rein og sauer er stort sett så skvetne at de raskt kommer ut av vei, men kyr er så jævla sindige... Husker det kom ei kyr gåenes saaakte over veien, skulle over på mi side og spise noen blomster. Ruste motoren litt og tuta, men nei... Turte knapt kjøre forbi bak ho, veien var så smal og kyr løfter så lett på halen...

Mellom Tydal og Røros fikk jeg en humle i ermet. Kjørte uten hansker, og wwwwhupp, en forfjamset humle inni genseren... Høgre hånda attpåtil. Slapp gassen og vifta som en gal. Fikk den løs etterhvert, men den hadde visst skadd den ene vingen, for den fløy rundt i ring, og så rett i bakken. Vurderte å ringe Dyrebeskyttelsen.

Siste kvelden var jeg kl 18 på Haukeli og tenkte -- jeg rekker jo hjem til Farsund inatt. Skal jo bare ned Setesdalen. Famous last words... Kl 23 var jeg ved Byglandsfjord, det var bekmørkt og pøsregn, og hotellet der var stappa fullt. Så fant jeg ei fancy bussbu ved ei kirke, lafta og ornert, og gatelys ved siden av. Luksus! Det var iallfall tørt og god beinplass. Var så svimmel etter all kjøringa at jeg knapt holdt meg på beina. Var redd noen skulle se meg og tenke "fyllekjøring", høhø, men det var ikke så mange folk i nabolaget, tror jeg. Sov en fire-fem timer og drømte om berg-og-dalbane, våkna av en tankbil i 190 forbi på veien... Så var det på'n igjen i regnet, og etter fire timer var jeg vel hjemme i Farsund. Sov i ett døgn, ca.

Da jeg kom til Levanger var det regn & kuling... Fant fort en campingplass og spurte fyren i resepsjonen om det ikke var noen hotell e.l. her i byen. "Neeeii... det e' dålig me' hottel her i by'n..." Neste dag tok jeg turen til sentrum og god damn, der var jo et hotell. Kunne han ikke sagt det da, gjøken... Så da ble det hotell, og fikk endelig vasket/tørket klær. Ble litt for godt vant, tok inn på høyfjellshotell på Golsfjellet på hjemveien... Da hadde selvfølgelig bankkortet blitt fuktig, og funket ikke i betalingsterminalen. "Jaja, da sender vi regning" ... Som sagt, så gjort. Og høreapparatet, godt innepakket, men det rustet lell. Så nå har jeg gått noen uker uten mens det er til reparasjon/avrus(t)ning.

Well well, nå som jeg ser meg tilbake var det en flott tur. Hadde været, økonomien og teltet vært bedre hadde jeg kjørt til Nordkapp, seriøst. Neste stopp Vestlandet. Har vært en liten tur til Jøssingfjorden. Hadde kameraet med, uten batteri. Gah! Skal en tur til Egersund/Haugesund/Karmøy, muligens Jæren, who knows. Skal bli litt kjent i Flekkefjord/Sokndal først.

-- Crazy Cato, den syngende scooter-sjåfør. (Til tider ensomt, men holdt humøret oppe ved å synge julesanger og "ja vi elsker".)

THERE & BACK AGAIN

Overnattingstur til Kjerag. Ble ikke mange bildene. Er litt foto-daff for tiden, og den nye 24mm-eren føles veldig uvant. Regn i mer eller mindre grad hele veien. Rett før Øygardstøl slo lynet ned i ei høgspentmast. Det gnistret, glødet og smalt som om gamle-Tor selv skulle gi seg til kjenne. Ingen sauer ble grillet.

Hele greia ble et pliktløp. Dårlig planlegging. Da jeg kom til Øygardstøl på ettermiddagen en gang var det full fart opp til bolten før kvelden, og selvfølgelig ble jeg mørbanket og kunne knapt stå på beina da jeg endelig var der. Ville vært særdeles uansvarlig å balansere seg ut på selve bolten uten fallskjerm. Neste gang drar jeg ikke aleine. En slik kraftanstrengelse i regnet krever minst to for å holde humøret oppe. Pentaxen er relativt værsikker, men hva hjelper det når sola går ned og tåka kommer opp fra fjorden. Hadde jeg hatt lettere bagasje hadde jeg overnattet der oppe.

Høydepunktet var selve Lyseveien. Oppholdsvær, Lumixen og en 85mm/200mm hadde vært perfekt. Nå har jeg lært til neste tur. Den går (i teorien) til Levanger. Foreløpig reiserute: Farsund - Kvås - Kristiansand - Vennesla - Åmli - Rjukan - Tessungdalen - Nesbyen - Leira - Forset - Vinstra - Ringebu - Folldal - Tynset - Røros - Brekken - Selbu - Stjørdal - Levanger. Skal ikke klatre opp på noe fjell denne gangen!

I’M NOT A DROWNING MAN

Whoops. Her kom forfallet snikende. Begynte på en kladd for nesten to måneder siden i anledning N3—helt bortglemt. Flott konsert på første rad. Strategisk plassering, lette bilder å ta.

Omorganiserte albumlista for en stund siden for å fjerne et kunstig skille. Skal være den første til å innrømme at det fortsatt er like rotete. Underalbum først, deretter ukategoriserte bilder, alt sortert etter "beste først"-prinsippet, men med unntak.

Whoops × 2: Linker fra tidligere poster peker feil. Og henvisninger fra søkemotorer havner i ødemarka 404. OK, ser en del bot-aktivitet, så sistnevnte ordner seg selv. De få postene jeg har her ordner jeg rett etterpå. Og ja, er visst noe trøbbel med RSS på /b. Skal fikle litt og se hva som skjer.

TO RASKE LINKER

Er du lei av kameratekniske diskusjoner og digitale mørkeromsoppskrifter? Websiden til JP Caponigro har det hjernen din trenger.

«Superbomba» har en imponerende samling foto fra hverdag og fest. Det fenger meg fordi jeg også er et menneske.

SONNAR-LUMIX

Som et resultat av kjedsomhet (mens jeg venter på en P6-M42-adapter) plasserte jeg Sonnaren (1 kg glass og metall) foran objektivet på Lumixen (ca 265 gram) med til dels gode resultater. (Og la meg nevne enda en gang at bildestøy ikke gjengis pent i komprimerte JPEG-filer—osv osv.)

(Takk til Anne for spørsmålet som ledet inn på denne vegen.)

POST SCRIPTUM

For å fortsette litt på forrige post: Én grunn til at jeg har kalt det en revolusjon er at jeg får brukbare resultater med kompaktkameraet mitt håndholdt på ISO 3200, f/2,0 og lukkertid 1/5 s. (Ikke stirr deg blind* på kompresjonsartefaktene, originalfila er bedre.) Jeg kunne ikke tatt et tilsvarende bilde med speilrefleksen min uten stativ. Og jeg er ikke et stativmenneske. Riktig verktøy til riktig bruk, det er vel neppe en nyhet for mange, og nå som utstyrsfascinasjonen min (større! bedre!) begynner å leg(g)e seg ser jeg det klarere. (Som et lite apropos kan jeg nevne at høydepunktet muligens kommer i posten om en ukes tid.)

Jepp.

NU ÄR DET VEL REVOLUTION PÅ GÅNG?

Av og til skal man spole tilbake til null. Nå er jeg på startstreken med nytt utstyr og 10 nye måneders erfaring. Ikke ett vondt ord om Olympus-speilreflekser, men objektivutvalget passet meg ikke. Og etter å ha holdt en Pentax K10D i hånden og sett gjennom den schvære søkeren (med mattskive fra et manuellfokuskamera) – tunnelsyn no more. Det kommer en eldre (elegant) 50mm/1,4 i posten til meg, samt et M42-adapter; revolusjon, javisst: Jeg har dessuten anskaffet meg et moderne kompaktkamera*. Jeg ble overrasket. Endelig får man brukbar billedkvalitet selv i dårlig lys uten blits. Jeg fotograferte i kirken i går under vakker korsang. Jeg hadde vegret meg for å bruke en speilrefleks fordi den mekaniske lyden av speilen som går opp og ned kanskje hadde virket forstyrrende. Selvfølgelig blir det støy på ISO 800-bilder, men kameraet holder veldig godt på detaljene i bildet, og med litt forsiktig fargestøyfjerning og oppskarping** er som sagt bildene veldig brukbare. Nå har jeg akkurat sett på en A4-utskrift, og den gamle speilrefleksen min kunne ikke ha gjort det så mye bedre***. Revolusjon, javisst.

OK, nok utstyrsprat, her er noen bilder. Fargebildene i serien «Fra bil» er nye, serien «Nye forsøk» er… ny, og serien «Porst 135/3,5» har jeg ikke pratet om ennå.

Hva i alle dager er denne Porst'en? Kort sagt er det et billig (men solid) manuellfokusobjektiv fra de gode gamle dager. Det er så billig at det kun har automatisk nedblending. Nytter ikke å vri på blenderringen. Det kom ganske overraskende på meg, null peiling på slike objektiver som jeg hadde. OK, med litt superlim får jeg sikkert limt fast nedblendingspinnen bak på objektivet. I mellomtiden skyter jeg vid åpen. Og det var en opplevelse.

Et siste bilde for idag. Enda et selvportrett. Jeg er visst i godt humør for tiden, hehe.

* En Panasonic Lumix LX3.

** Med Iridient Raw Developer. Et must for å få mest ut av LX3'en.

*** LX3 har massiv tønnefortegning på vidvinkel. Jeg visste hva jeg gikk til, så det bryr meg ikke. Det kan alltids korrigeres i etterbehandlingen hvis det blir et problem.